Jeg hadde litt blandede forventninger til denne boken, etter at jeg leste «Den elskelige giftblandersken» for litt siden og var litt sånn mellomfornøyd.
Denne gangen var det ingen tunge formuleringer eller haltende språk. Boken er rett og slett morsom, underholdende og herlig. Tenk at det går an å skrive så muntert om så triste temaer som depresjon og selvmord! Med finsk galgenhumor følger vi en gruppe selvmords-kandidater på vei mot døden gjennom Finland og Europa. Mange avstikkere underveis og flere hindringer må overvinnes – alt til stor glede for leseren. Jeg lo høyt flere ganger.
Favorittsitat: «Urho ble redd, det var faktisk en ekte oberst som fylte døråpningen, i full uniform med skulderklaffer og det hele, og med tre gyldne roser på kragespeilet. Urho Jääskeläinen stilte seg instinktivt i stram givakt: -Oberst! Korporal Jääskeläinen, tolv kyr, tretten mann alle!»
Karakter: 5
Leselykke 