Hvor mange av disse bøkene har DU lest?

Denne fant jeg i Elins blogg. Må jo prøve!

The BBC believes most people will have only read 6 books from this list. Copy the list into your own blog. Look at the list and put ‘x’ after those you have read. Delete ‘x’ from any you have not read.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen x
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien x
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling x
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible (1/2 x)
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller x
14 Complete Works of Shakespeare (mange, men nei, ikke ALLE) 
15 Rebecca – Daphne Du Maurier x
16 The Hobbit – JRR Tolkien x
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell x
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll x
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens x
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis x
34 Emma – Jane Austen x
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis x
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini x
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne x
41 Animal Farm – George Orwell x
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery x
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding x
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel x
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen x
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon x
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez x
61 Of Mice and Men – John Steinbeck x
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt x
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas x
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding (Bare sett filmen)
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens x
72 Dracula – Bram Stoker x
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce (Haha, NEI! Jeg har enda til gode å møte noen som har lest den.)
76 The Inferno – Dante x
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens x
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle x
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery x
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute x
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas x
98 Hamlet – William Shakespeare x
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl x
100 Les Miserables – Victor Hugo (Veldig bra musical!)

Totalt: 34

Mange bra bøker på den listen. Kanskje jeg bør prøve å få lest fler av dem. 🙂 Noen står allerede i bokhyllen og venter.

«Gud – en vitenskapelig oppdatering» av Bjørn Grinde

Tittelen på denne boken gjorde meg nysgjerrig. Det er ganske irriterende hvordan de fleste store religionene passer gud_grinde_m_jpg__5b100px5d1dårlig med det bildet av virkeligheten vi har fra vitenskapen. Derfor var jeg spent på hva han kunne klare å få ut av et sånt prosjekt. Spennende.

På bokens bakside har den kjente sosialantropologen og rikssynseren Thomas Hylland Eriksen skrevet:
«Dette er en modig og lærerik bok; reflektert, avbalansert og skrevet med eksistensiell nerve. Det er fantastisk at en internasjonalt anerkjent genetiker tør, og vil, skrive en bok som denne, og jeg tør påstå at utgivelsen av denne boken vil kunne løfte debatten om vitenskap og religion opp på et nytt nivå.»

Boken er delt inn i et forord, 5 kapitler og et appendiks. Det siste forstår jeg ikke helt; noen av bokens beste deler er plassert der, i appendikset. Det er her vi endelig får servert en beskrivelse av hva som i dagens vitenskap tilsvarer det forfatteren ønsker å kalle Gud.

Jeg har brukt lang tid på denne boken. Ikke kun fordi jeg ville være grundig og reflektert mens jeg leste, men fordi teksten er … i mangel av et bedre ord vil jeg kalle den ubehagelig. Jeg orket rett og slett ikke mer og måtte stadig legge fra meg boken, i timer eller dager, før jeg orket å lese litt til.

Dette var særlig et problem i de første ca. 100 sidene av boken. Mot slutten tok den seg betraktelig opp.

Ett spørsmål som stadig meldte seg var: Er denne mannen virkelig vitenskapsmann?? Så mye synsing og føling – hvor er den vitenskapelige diskusjonen og argumentasjonen? Særlig de første delene av boken er spekket med uttrykk av typen «det er nærliggende å øyne», «det kan tenkes», «det er ikke umulig å forestille seg». Denne typen formuleringer er ubehagelige for en som er vant til å lese vitenskapelige tekster.

Grindes prosjekt er å forene muligheten for religiøs tro med innholdet i moderne vitenskap. Men vitenskapen er en krevende brud. Den vil kun være med hvis det kan foregå på dens egne premisser. De som vil gå i spann med vitenskapen må rette seg etter vitenskapens krav. Hvis ikke vil den ikke være med. Da kan de få holde på som de lyster, men ikke med vitenskapen på laget.

Derfor blir det direkte provoserende når Grinde åpent og direkte avviser vitenskapelige kriterier, som på side 37: «Occams prinsipp er i beste fall en tommelfingerregel.» I beste fall? Fordi det finnes noen få eksempler på at den må omgås?

Det er også pinlig tydelig at Grinde hverken er historiker eller filosof. Det er ikke hans sterke sider og han fremstår som ubehagelig naiv i de delene av boken der han beveger seg inn på slike områder. Men jeg vil ikke legge ham dette til last, ingen kan være ekspert på alt. Det er spennende at noen skriver denne boken, og med ekspertise i genetikk har Grinde et utmerket utgangspunkt.

Det kan synes som om Grinde må strippe ned både vitenskapen og religionen for å få dem til å passe sammen. Gudsbegrepet han blir sittende igjen med er minimalistisk. I filosofien snakker man om «Den første beveger» – den som har satt igang alt sammen, bestemt naturlovene og «trykket på startknappen». Det er denne typen Gud det blir plass til i Grindes univers.

Først stripper han Gud for moral… (s. 44):
«Adjektiver som snill og slem er trolig like irrelevante i beskrivelsen av det guddommelige som i beskrivelsen av en bie eller en blomst. Gud befinner seg langt utenfor denslags begreper. Den guddommelige kraft er et overordnet prinsipp, med kvaliteter av en helt annen kategori enn de evolusjonen har lagt ned i menneskesinnet.»

…og deretter for allmektighet (s. 45):
«Vi kan velge å tro på guddommelig innflytelse uten at det gjør Gud allmektig på alle områder. Helt fra starten av kan det ha ligget begrensninger i skaperverket.»

Med disse store innskrenkningene i både vitenskapen og religionen, hvorfor er det da hensiktsmessig av oss å tro på Gud?

Jo, fordi dette vil gi oss et lykkeligere, fredeligere og lengre liv, ifølge Grinde. Side 20: «En rekke vitenskapelige undersøkelser konkluderer, ikke overraskende, med at troende i gjennomsnitt har bedre helse og lever lykkeligere.» (Med henvisninger.)

Men dette er ikke grunnlag nok til å motivere seg til å begynne å tro, hvis man ikke allerede tror fra før. Dette tror jeg Grinde er klar over. Én ting er å åpne for muligheten av å forene troen på Gud med vitenskapen. En helt annen ting er å inspirere og overbevise folk til faktisk å velge å tro.

En annen begrunnelse/motivasjon han tar utgangspunkt i (på s. 25) er at man bakenfor spørsmålene om hvordan universet oppsto mangler svaret på hvorfor. Her har vitenskapen intet svar, eller den sier det skyldes tilfeldigheter. Like gjerne som tilfeldigheter kan man da velge å anta at det ligger intensjon bak, uten at det dermed går på tvers av de føringer som er nedlagt i beskrivelsen av universets «hva» og «hvordan». Dette er egentlig et bedre poeng.

Grinde forsøker seg også med å trekke denne linjen videre, når han vil forklare hvordan menneskene har oppstått. Hele utviklingen kan beskrives, men den bygger på elementer som på samme tid både er helt uunnværlige og samtidig veldig usannsynlige. Istedenfor å hevde at det er tilfeldig at vi har akkurat de rette betingelsene her på jorda til at intelligent liv kunne oppstå, så er det fristende å kunne anta en styrende hånd som har tilveiebragt nettopp disse betingelsene, synes Grinde.

Mange steder ser det ut som Grinde oppfatter mennesket som målet for evolusjonen. Vi er skapt for at det skal finnes vesener som evner å forstå skaperverket og sanse Gud. Det er en lettelse når han på side 143 dementerer denne svært uvitenskapelige oppfatningen. Men veldig ryddig er det ikke.

Et svakt punkt er også sidene 21-23 der Grinde forsøksvis tar et oppgjør med religionenes negative konsekvenser i form av kriger, fundamentalisme og fanatisme. Jeg synes dette oppgjøret er svakt og lite overbevisende.

For min egen del er det helt andre deler av boken som ga meg de beste «aha»-opplevelsene. Det gjaldt særlig partiene om hvordan vi gjennom evolusjonen er tilpasset å leve på en bestemt måte, og at dagens samfunn på vesentlige punkter skiller seg fra dette livet. Dermed er det duket for stress og frustrasjon som forringer livskvaliteten hos moderne mennesker. Istedenfor å leve som jegere og samlere der vi får plenty av frisk luft, mosjon og sunn mat, sitter vi stille dagen lang på et kontor og er utsatt for konstante fristelser av mat som er usunn for oss. Istedenfor å leve i et sosialt nettverk av 20-100 mennesker vi kjenner godt, med det det betyr at trygghet, avlastning og forutsigbarhet, lever vi i små familiegrupper med et svært lite omsorgsnettverk og en konstant eksponering for fremmede mennesker. Jeg synes overhode ikke det er overraskende at dette kan gjøre mange mennesker ulykkelige.

Alt i alt vil jeg si at det er flott at noen prøver å skrive en sånn bok, og det er kanskje ikke å vente at man skal få mer ut av et slikt prosjekt enn det Grinde har klart. Jeg kan likevel ikke hjelpe for å være litt skuffet. Plusspoeng for gode og passe mange henvisninger til relevant litteratur.

Min karakter: 4