«Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» av Jonas Jonasson

Dette er en lettbent kommedie med hundre år gamle Allan Karlsson i hovedrollen. Bokens handling foregår i ukene fra hundreårsdagen og fremover, da Allan er på rømmen fra sitt eget bursdagsselskap, fra en voldelig MC-bande og dessuten etterhvert også fra politi og journalister. Men i tillegg får vi også tilbakeblikk på Allans liv gjennom hele det tyvende århundret. Allan er en mann som utmerker seg ved å være grunnleggende apolitisk. Fascist, kommunist eller kapitalist er ett fett for ham. Dette kombinert med en evne til å være der det skjer når det skjer og å få kontakt med de mektigste menn og kvinner gjør Allans liv til en fascinerende blanding av spenning og action, ispedd en god porsjon absurditet.

For min egen del må jeg si jeg hadde veldig sansen for hvordan Allan etterhvert ble en språkmektig mann. 🙂 Også Sonja, da!

Det er ingen tvil om at Jonsson er en stor fan av Paasilinna. Både handlingens oppbygging (tilfeldigheter og sammenfall), temaer (herunder en noe tilfeldig omgang med rett og galt) og ikke minst skrivestil og tone er mistenkelig likt. Så får også Paasilinna en hilsen i boken, og dermed er det ingenting hemmelig med denne inspirasjonskilden. Det er da enda noe. Har du sansen for Paasilinna og trenger lesestoff i sommer? Les Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant!

Sitat s. 233:
-Krysset du Himalaya? Hundre år gammel?
-Nei, er du gæren, sa Allan. -Jeg har, forstår herr statsadvokaten, ikke vært hundre år hele livet. Det er tvert imot ganske nytt.

Min karakter: 4+

«Kollektivt selvmord» av Arto Paasilinna

arto250Jeg hadde litt blandede forventninger til denne boken, etter at jeg leste «Den elskelige giftblandersken» for litt siden og var litt sånn mellomfornøyd.

Denne gangen var det ingen tunge formuleringer eller haltende språk. Boken er rett og slett morsom, underholdende og herlig. Tenk at det går an å skrive så muntert om så triste temaer som depresjon og selvmord! Med finsk galgenhumor følger vi en gruppe selvmords-kandidater på vei mot døden gjennom Finland og Europa. Mange avstikkere underveis og flere hindringer må overvinnes – alt til stor glede for leseren. Jeg lo høyt flere ganger.

Favorittsitat: «Urho ble redd, det var faktisk en ekte oberst som fylte døråpningen, i full uniform med skulderklaffer og det hele, og med tre gyldne roser på kragespeilet. Urho Jääskeläinen stilte seg instinktivt i stram givakt: -Oberst! Korporal Jääskeläinen, tolv kyr, tretten mann alle!»

Karakter: 5

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.3360493