«Mrs. Dalloway» av Virginia Woolf

Handlingen i Mrs. Dalloway foregår over én dag – en fiktiv onsdag i juni 1923, i London. Mange skikkelser spinner inn og ut av handlingen, men hovedpersonen er politikerfrue Clarissa Dalloway, som forbereder et selskap samme kveld.

Boken er skrevet på en mildt sagt spesiell måte. Teknikken kan vel kalles strem-of-consciousness, men her i en ekstrem utgave. Synsvinkelen skifter midtveis i setninger! Et avsnitt begynner med observasjoner gjort av én av personene i boken, men innen avsnittet er slutt har fokuset byttet til en helt annen. Dette gjør historien vanskelig å følge og jeg opplevde boken som tung og vanskelig tilgjengelig. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum…

På grunn av stream-of-consciousness-teknikken får vi godt innblikk i personenes tanker, følelser, refleksjoner og reaksjoner. Bedre enn de får av hverandre, kan man få inntrykk av. Ett av bokens hovedtema er nettopp mangelen på kommunikasjon mellom menneskene. Så godt som alle karakterene i boken fremstår som veldig ensomme. De strever med å forholde seg til samfunnet og hverandre.

Andre temaer i boken er også klassiske modernistiske, som individualisme, sosial fragmentering, desillusjonen som følge av første verdenskrig og eksistensielle problemstillinger. Oppbruddet fra etablerte normer og oppløsningen av det britiske imperiet.

Siden handlingen er litt vanskelig å følge blir boken på mange måter mer en «opplevelse» enn en ordnet historie. Samtidig er det jo spennende å se hvordan det går med personene, og fordi så mange er skildret fra «innsiden» er det lett å føle sympati med dem.

En god bok som jeg aldri hadde lest om jeg ikke måtte!

Min karakter: 4/5

Studiespørsmål om boken på ReadingGroupGuides

SparkNotes om Mrs. Dalloway

«Great Expectations» av Charles Dickens

Har jeg virkelig ikke postet noe her siden august?! Det er for dårlig. Men nå er enda ett år ved universitetet overstått og jeg har endelig sommerferie igjen.  Jeg skal prøve å hente igjen litt av etterslepet på både pensumbøker, lesesirkelbøker og andre bøker.

Great Expectations handler om Pip som vokser opp i en landsby i Kent (et distrikt i England sørøst for London). Etter planen skal han gå i lære og bli smed, men skjebnen vil det annerledes. Han kommer til London og får mulighet til å bli en gentleman. Vi følger Pip fra han er ca. 7 til han er voksen.

Boken har vært klassifisert som en klassisk «bildungsroman», en roman som tar for seg Pips psykologiske og moralske utvikling fra barn til voksen. Som flere av Dickens romaner har den elementer av sosial kritikk av samfunnet, men ikke som noe hovedfokus. De fleste sosiale forskjellene tas for gitt og moralen er gjennomsyret av holdningen om at «skomaker bli ved din lest» og kjenn din plass.

Som leseopplevelse syntes jeg det ble litt vel mange klisjéer og litt vel mange «tilfeldigheter» i boken. Tilfeldighetene er visst skrevet inn slik med vilje, det var en del av sjangeren og det skal gå an å lese inn masse betydning i dette. På meg virket det mest litt teit…

At historien virker klisjéfylt tror jeg kan være fordi den må være en av de første i sin sjanger. Nå har vi sett denne historien gjort hundre ganger på amerikanskproduserte serier og filmer, og det føles uoriginalt. Men da den var ny hadde den sikkert ikke det samme klisje-preget.

Jeg synes boken er grei nok, men ikke av de beste jeg har lest. Pluss for godt språk (hey, det er jo Dickens!) og tidskoloritt. Og grundig research.

Min karakter: 4(+)

«The saffron kitchen» av Yasmin Crowther

saffron_kitchen_pb_jacket1Boken handler om Sara, hennes mann Julian og hennes foreldre Maryam og Edward, Maryams nevø Saeed, og Maryams familie i Iran. Boken hopper frem og tilbake i tid og dekker et tidsspenn på over 40 år, fra Maryam var en ung jente i Iran og frem til nåtiden når hun er rundt 60.

Vi forstår tidlig at det er mange spøkelser i Maryams skap, og etterhvert som handlingen skrider frem avdekkes også fortiden hennes, både for oss og for hennes nærmeste familie. Boken er proppfull av mellommenneskelig konflikt og smerte, og de helt store temaene i livet – kjærlighet og hat, svik og død, lengsel, håp og drømmer. Her er også bokens aller største styrke. Forfatteren klarer, ofte indirekte og med stillferdige beskrivelser å gjøre oss kjent med menneskene hun forteller om, på en slik måte at følelsene blir levende og konfliktene føles reelle. Forfatteren har virkelig et skarpt blikk for å skildre forholdene mellom mennesker.

Et annet stort pluss med boken er miljøskildringene, som også er overbevisende, fargerike og intense, enten det er den isnende kulden i vinterfjellet eller forurensede bygater, symmetriske britiske hager eller pulserende iranske basarer.

Noen små minus finner jeg i plottet. Utgangspunktet for dramaet føles av en eller annen grunn ikke overbevisende nok – som om forfatteren kanskje ikke har tatt seg god nok tid til å følge oss inn i fortellingen. Vel er det galt å slå et barn, men SÅ utilgivelig er et klaps på kinnet heller ikke, og konsekvensene var like uforutsigbare som de var grusomme. Startens dramatikk kommer kanskje litt for brått på til at man rekker å føle tyngden. Deretter tar det seg raskt opp til å bli en bok med god nerve, men mot slutten taper det seg litt igjen – når trådene skal nøstes opp. Mangelen på konklusjon føles også litt «tomt»; jeg vil vite hvordan det går videre med disse menneskene. Men det er kanskje egentlig et pluss?

Det sier ihvertfall noe om at dette var en god leseopplevelse. Jeg ble slukt opp av boken og ønsket egentlig at den aldri skulle ta slutt. Vil ha mer!

Yndlingssitat: «All I ever wanted as a child, a young woman, was to be free of etiquette and tradition, arranged marriages and everything just so. All I found was another world where I had to work out the new traditions, habits, how to appear just so. Isn’t it silly?»

Min karakter: 5 (+)

Penguin reading guide om boken Med intervju av forfatteren.