Handlingen i Mrs. Dalloway foregår over én dag – en fiktiv onsdag i juni 1923, i London. Mange skikkelser spinner inn og ut av handlingen, men hovedpersonen er politikerfrue Clarissa Dalloway, som forbereder et selskap samme kveld.
Boken er skrevet på en mildt sagt spesiell måte. Teknikken kan vel kalles strem-of-consciousness, men her i en ekstrem utgave. Synsvinkelen skifter midtveis i setninger! Et avsnitt begynner med observasjoner gjort av én av personene i boken, men innen avsnittet er slutt har fokuset byttet til en helt annen. Dette gjør historien vanskelig å følge og jeg opplevde boken som tung og vanskelig tilgjengelig. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum…
På grunn av stream-of-consciousness-teknikken får vi godt innblikk i personenes tanker, følelser, refleksjoner og reaksjoner. Bedre enn de får av hverandre, kan man få inntrykk av. Ett av bokens hovedtema er nettopp mangelen på kommunikasjon mellom menneskene. Så godt som alle karakterene i boken fremstår som veldig ensomme. De strever med å forholde seg til samfunnet og hverandre.
Andre temaer i boken er også klassiske modernistiske, som individualisme, sosial fragmentering, desillusjonen som følge av første verdenskrig og eksistensielle problemstillinger. Oppbruddet fra etablerte normer og oppløsningen av det britiske imperiet.
Siden handlingen er litt vanskelig å følge blir boken på mange måter mer en «opplevelse» enn en ordnet historie. Samtidig er det jo spennende å se hvordan det går med personene, og fordi så mange er skildret fra «innsiden» er det lett å føle sympati med dem.
En god bok som jeg aldri hadde lest om jeg ikke måtte!
Min karakter: 4/5