Da jeg først hørte om denne boken, var det som vinner av The Man Booker Prize i 2002. At en bok har vunnet priser behøver ikke nødvendigvis bety at det er en fantastisk bra bok, men jeg har erfart at det ofte betyr at jeg vil like den. Og så skulle den handle om slike store temaer som Religion, Filosofi og Meningen med Livet. Jeg var slogt. Jeg visste at denne boken måtte jeg lese. Men det skulle ta sin tid før det ble en realitet, nærmere bestemt 7 år.
Boken går hardt ut og hevder at den inneholder en historie som vil få deg til å tro på Gud. Wow, det var ikke småtterier heller!
Jeg må vel innrømme at jeg ikke ble noe spesielt mer religiøs av å lese denne boken. Men det var en fantastisk flott historie, drivende godt fortalt, spennende, humoristisk og tankevekkende. Jeg likte den godt. Og så bruker den mise en abyme, en historie inni historien. Det er flere historier som blir fortalt, etter hverandre, ved siden av hverandre og inni hverandre. Jeg er litt svak for slike fortellerteknikker… ❤
Hovedvekten av historien dreier seg om den indiske gutten Piscine Molitor Patel (aka Pi), hans oppvekst i India og hans reise til Nord-Amerika. Han er veldig opptatt av religion, og vil helst være både hindu, kristen og muslim på en gang. Turen til Nord-Amerika blir mer enn strabasiøs, når han i reisefølget har en bengalsk tiger.
Historien er fortalt på en overbevisende måte og har tilsynelatende til hensikt å få oss til å tro at den gjerne kunne vært sann. Men i noen partier blir det likevel hardt å følge denne oppfordringen, da noen av delene blir litt vel fantastiske. Og så, til slutt, får vi servert en «alternativ historie», og blir utfordret til å ta stilling til hvilken fortelling vi ønsker å tro på.
Og det er kanskje bokens budskap: Til syvende og sist handler det å tro om et valg man må gjøre. Man må velge å tro. På Yann Martel og på Gud.
Favorittsitat: «To choose doubt as a philosophy of life is akin to choosing immobility as a means of transportation.»
Min karakter: 5+
Leselykke 
Marianne said,
februar 2, 2009 kl. 12:44 pm
Denne har jeg sett og vurdert å lese flere ganger. Høres ut som om jeg bør gjøre det!
knirk said,
februar 28, 2009 kl. 8:12 pm
Dette er virkelig en av mine favoritter. Jeg elsker denne boka. Men jeg kjenner flere som ikke liker den. Rare greier, men det er jo i grunnen veldig fint at vi liker forskjellige ting. Fin blogg forresten, har lagt deg til favoritter.
leselykke said,
mars 3, 2009 kl. 6:20 am
Hyggelig at du liker bloggen, da 🙂 Ja, enig i at det er bra man liker forskjellige ting! Det gjelder bare å lære seg hvem man skal høre på anbefalinger fra. 😉