«Flaggermusmannen» av Jo Nesbø

Den første boken om Harry Hole foregår i Sydney i Australia. Jeg kommer sikkert til å skulle lese alle Harry Hole-bøkene med tid og stunder, og derfor tenkte jeg at nå skal jeg rett og slett ta dem fra begynnelsen av. (Jeg har bare lest Frelseren fra før, og den syntes jeg var veldig bra.)

Jeg ble imponert over mengden research og detaljkunnskaper Nesbø legger for dagen. Dette er veldig effektivt for å skape stemning og koloritt i historien. Språket er til tider en anelse anstreng og dessuten ofte klisjéfylt. Her tror jeg Nesbø senere har kommet en lang vei siden debutboken. Som krim betraktet synes jeg den var litt svak, idet at jeg veldig lenge hadde en anelse om hvem som var morderen. Det blir litt kjedelig å lese når man sitter og har skjønt det gjennom halve boken. Særlig når det ikke var bevisene eller hendelser *i* boken som satte meg på sporet, men derimot plot, drama og fortellerteknikk – slike meta-ting som gjør at du forstår at en person i en skrekkfilm skal dø når de går ut av rommet og sier «I’ll be right back».

Forøvrig er det litt nostalgisk å lese en krim fra 1997 – et tidspunkt da datamaskiner og mobiltelefoner akkurat såvidt var iferd med å bli allemannseie. Måten det tekniske må forklares i detalj på virker litt eksotisk nå.

Sitat s. 127:
Det ene bakhodet reiste seg. Og reiste seg. Det hadde nesten nådd taket da det snudde seg og viste sin stygge, kopparrede fremside. En glatt bart som hang ned ved munnvikene understreket mannens orientalske utseende.
«Djengis Khan! Godt å se deg, jeg trodde du var død!» utbrøt Harry og rakte fram hånden.

Min karakter: 3/4 En hederlig start, men Nesbø kan mye bedre.

 

 

Advertisements