«Oppmålingen av verden» av Daniel Kehlmann

KehlmannNok en faction. Jeg gruet meg litt til det, men hadde fått boken anbefalt (og kjøpte den på salg) – og så er den blitt lesesirkelbok. Riktignok ikke før i januar, men noe skal man jo gjøre på hytta når det regner…

Boken handler om de tyske vitenskapsmennene Alexander von Humboldt (geolog og oppdagelsesreisende) og Carl Friedrich Gauss (matematiker og astronom). Annethvert kapittel handler om Humboldt og annethvert om Gauss.

De to mennene har veldig forskjellig utgangspunkt. Gauss er en fattigmannssønn som blir «oppdaget» på skolen, Humboldt tilhører adelen og får dyre privatlærere. Mens Gauss blir hjemme i Tyskland, skriver avhandlinger, gifter seg, får barn og livnærer seg som landmåler, reiser Humboldt for egne penger til Sør-Amerika der han blir i en årrekke som oppdager, måler høyden på fjell, møter indianere og jaguarer i junglen og dissekerer planter sammen med sin assistent (unnskyld, medhjelper) Aimé Bonpland.

I 1928 møtes så de to som gamle menn på en kongress. Mot slutten av sitt liv reflekterer de så over hvor forskjellig – og hvor likt – de har opplevd og prøvd å forstå verden.

Jeg syntes det var en underholdende bok og jeg har stor sans for Kehlmanns skrivestil. Den er underfundig og oppfinnsom, her er mange morsomme formuleringer og humoristiske perspektiver. Ironi, underdrivelser og hentydninger florerer. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde orket å lese boken på tysk hadde denne opplevelsen vært enda sterkere, men heldigvis har oversetter Sverre Dahl gjort en god jobb. Språket flyter godt og vitsene fungerer.

Boken spiller opp til fordommen om vitenskapsmannen som stopper midt i en handling (spasertur, midt i middagen eller … ja, les selv) for å notere en aha-opplevelse. Kehlmann tar denne gamle klisjéen til et nytt nivå og gjør den morsom igjen. Og fortellingene om Humboldt i jungelen er jo rett og slett spennende.

Helt uproblematisk synes jeg fortsatt ikke det er med faction. Jeg sitter fremdeles og lurer på hvor mye jeg egentlig vet om Humboldt og Gauss etter å  ha lest denne boken.

Favorittsitat: «Møtet med det mørke var en del av det å vokse opp, den som ikke kjente til metafysisk angst, ble aldri en tysk mann.» (s. 18)

«Pølse, sa Kant.» (s. 80)

Karakter: 4+

Omtale i Aftenposten

… og i Dagbladet

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: